The end is forferdelig near

Du store all verden. Dette er i overkant spesielt.

Vi har lenge visst at avløsninga skulle komme i går. Det gjorde de også. Det noe spesielle var at vi i går ettermiddag fikk beskjed om at vi blir henta ut på fredag formiddag. Halvannen til to dager før vi trodde. Det betyr igjen at vi skal seile rundt på Barentshavet i tre døgn før vi ankommer Tromsø. Det blir etter all sannsynlighet ei påkjenning av de sjeldne. Satser på at de har et bibliotek som inneholder noe av interesse der.

Det er utrolig mye å fordøye akkurat nå. Alle inntrykkene. Alle stedene. Alt man har gjort. Alt man så gjerne skulle ha gjort. Også er det bare halvannet døgn med intensiv opplæring av de som ikke har vært her før og SMACK BANG (som stuerten ville sagt det), så sitter man i ei grønn balje på Barentsfjorden. Det var jo ikke så brått det skulle skje!

Jeg kommer ikke til å savne lugaren min, jeg kommer ikke til å savne teknikerbua, jeg kommer ikke til å savne det å slippe ballong med radiosonder, jeg kommer ikke til å savne den grønne dassen. Men jeg kommer til å savne alt. Helheta. Og bikkjene. Som den melankoliker man er, så vet man jo at det helt sikkert er siste gangen man ser de to eldste bikkjene. Det er såklart kjipt å tenke på. Man prøver å huske alt man har gjort og sett og glede seg over det, men jeg er ganske sikker på at det kommer en stor klump krypende opp i retning halsen i løpet av det siste døgnet her. Jeg kjenner jo for så vidt på den akkurat nå. Det blir vel noe bæljing og tuting i morra, er jeg redd. Og, HELDIGVIS, vil det bli veldokumentert på dette fjernsynsmediet og bretta ut over det ganske land i løpet av høsten.

Jeg har hatt det fantastisk her, og er veldig glad og takknemlig for det.

Den nye gjengen virker som en veldig fin gjeng. Over halvparten har vært her før, så de har i stor grad kontroll. Jeg skal bare gå gjennom gassanlegget og rapportskrivinga for Sondeleder og Tekniker, og ta en liten runde på teknisk utstyr. I tillegg til den vi tok i går kveld, med pils i hånd. Det er ikke så mye å lære bort; mer ei oppfriskning. Så det skal gå helt fint.

I dag er det overtakelsesmiddag. Greia er jo at når ny besetning kommer, så overtar de stasjonen med en eneste gang. Det er rett på vakt for den som skal ha met-vakt, og kjøkkenet overleveres også øyeblikkelig. Driftsleder er ny, så han og Rune får nok å henge fingra i med alt som må huskes og vises fram, men han er på egne bein allerede i kveld, vil jeg tro. Rune har ikke vært veldig bortskjemt med altfor mye fri her oppe, og det ble sannelig han som fikk mest å gjøre i overlappinga også. Karma!

Nå er det lunsj. Etter dette blir det nok et par runder med framsyning. Etter middag i dag, tror jeg det blir en tur til Kapp Olsen. Det er liksom dit jeg må for å ta farvel, synes jeg. Muligens med ei bikkje. Forhåpentligvis uten NRK i hælene.

Så er det over.

For denne gang.

 

 

2 kommentarer om “The end is forferdelig near

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *