Andre oppsamlingspost

Jø og fyse, det har altså gått hele fjortendager siden siste post, og jeg synes egentlig ikke jeg har veldig mye å skrive hjem om denne gangen heller. Dog har det nok skjedd litt; jeg er vel mest bare ikke 100% komfortabel med tanken på å skrive om hver minste lille ting som skjer i livet mitt. Uforståelig at det kan være av interesse, men siden jeg først og fremst skriver denne bloggen for meg sjøl, så kan det jo være det samme. Dette er dokumentarisk sosialrealisme så det holder. Dog er samfunnet handlinga utspiller seg i, derimot, er kanskje noget spesielt.
Jeg blir uansett nødt til å bla gjennom bildesamlinga for å se hva jeg har gjort siden sist; se hva som har hendt. Noe husker jeg jo utrolig nok uten dette også, men jeg er jo så fordømt opptatt av kronologien i alt i hele verden. Så da må man ty til de metoder man har for å kunne presentere ting på riktig måte.

Åttende januar ville Elvis ha fylt 79 år. Det ble selvsagt markert. Det starta med at Kirsti syntes at hun måtte spandere et glass vin på meg i anledning dagen. Gærningen slengte seg med, og vips – bursdagsfest! Det ble spilt Elvis i timesvis, og man nøt alskens deiligheter. Rødvin, hvitvin, musserende, portvin og irish coffee er vel det jeg kommer på sånn i farta. Muligens er det overflødig å si at niende januar ikke ble en festdag på samme måte. Dog var det aldri hensikten heller. Standarden er satt – satser på avspasering 9. januar neste år. 80-årsdagen blir drøy å komme gjennom.

Så artsy! Medbragt telysholder, såklart.
Så artsy! Medbragt telysholder, såklart.
Mikael er særdeles ivrig på sableringa ...
Mikael er særdeles ivrig på sableringa …

Så gikk det ei stund uten nevneverdigheter. Det vil si; ikke helt. Mørketidssøvnproblemene dukket opp for fullt.
Det er kanskje ikke veldig rart at man døgnet snus litt på hodet i mørketida, og særlig når man jobber skift. Når det i tillegg er slik at man ikke i nevneverdig grad trenger å forholde seg til hvordan og når resten av verden fungerer, blir det litt rart. Dog synes jeg selv at jeg tok kaka. Jeg kunne gå 30 timer våken, sove et par timer, for så gå på et nytt døgn. Dette var slitsomt nok, og vedvarte ei stund. Det hadde vært litt ille før dette, men det ble helt krise. Dysfunksjonell som få. Hadde nok med å komme gjennom vaktene. Dog hadde de fleste andre lignende opplevelser. Ei natt tror jeg vi var fem eller seks våkne som enten jobba, så TV, spiste eller trente sånn rundt halv fire på morran … Her om dagen stakk jeg på treningsrommet i firetida. Altså 0400. Etter en time dukker Tomas opp. Så går det kanskje et kvarter, så dukker Karinella opp. Litt spesielt er det vel at 1/3 av hele befolkninga befinner seg på treningsrommet klokka 0530 en helt vanlig mandag. Sånn er det her, altså.
Det skal sies at jeg har blitt langt flinkere til å sove igjen. Riktignok er ikke døgnet helt på stell, men jeg får i det minste tilstrekkelig med søvn. Det er egentlig alt jeg ber om. I alle fall hva søvn angår.

Sånt lys har vi mye av; fint!
Sånt lys har vi mye av; fint!

Av det mer kuriøse slaget – vi har vært ute av stand til å måle badetemperaturen en periode. Reservemåleapparatet blåste på hav, og ikke lenge etter ble vi strømløse på det andre apparatet. I utgangspunktet ikke et problem, all den tid det bare er å bytte batterier, men det viste seg at det var to typer batterier i den. Og den ene typen (den ikke uvanlige CR2032) hadde vi ikke her. Så med neste forsyningsbåt (som forhåpentligvis kommer om et par uker) får vi både nytt måleapparat OG en håndfull CR2032-batterier. Da kan vi atter igjen daglig innrapportere badetemperaturer fra Herwighamna!

16. januar ble det omsider klart for årets første fisketur! Opp på mesaninet for å spa fram et par ekstra pilkestikker (Gærningen hadde jo på dette tidspunkt allerede flere turer), sjekke at blinkene var ok, bytte kroker, kle på seg noe varmt, dra med seg ei bikkje og så traske avgårde. Laksvatnet var det naturlige valget av fiskevann. Naturlig, fordi det er det nærmeste med en viss størrelse. I tillegg ligger det rett ved Midtpunktet (forklares sikkert en eller annen gang senere), hvor vi har isbor stående.
Det skal sies at Mikael (aka Gærningen) allerede hadde ei røye på småpene 1,34kg på samvittigheten, og det var noen forventninger. Om ikke enorme. Velvel, det ble ikke noe fisk. Ikke i nærheta heller. Også ble det surt og kaldt og sånt. Så drøye to timer fikk klare seg. Uansett fint å ha gjennomført den første av – forhåpentligvis mange – fisketurer!

Mikael og Nanuk på Laksvatnet.
Mikael og Nanuk på Laksvatnet.
Mikael og Nanuk på Laksvatnet. Misery i bakgrunnen.
Mikael og Nanuk på Laksvatnet. Misery i bakgrunnen.
Nanuk er relativt flyktig.
Nanuk er relativt flyktig.

Man merker forøvrig med STOR glede at dagene stadig blir lysere. Det vil si – når hele himmelen ikke er dekket av skyer, så har vi endel timer med en form for lys. Tildels ganske fint også! Den offisielle soldagen her oppe er 8. februar, men vi merker godt at det nærmer seg. Forhåpentligvis vil variablene Lys, Vind, Fridag og Søvnstatus ha sammenfallende fine verdier, slik at det blir hyttetur snart!

Eg har sett lyset. 20. januar kl 09:41
Eg har sett lyset. 20. januar kl 09:41

Hm, ja, det var sant. Vi har jo hatt filmfestival her! Den andre årlige BØFF – Bjørnøya Filmfestival gikk av stabelen denne uka. Åpningsfæst på onsdag og visning av Bear Island sto på tapeten. Popcorn og øl ble utdelt, i tillegg til crewpass, og stemninga var god. At filmen var av tvilsom kvalitet la på ingen som helst måte noen demper på stemninga. Slag i slag gikk det, og festivalen ble avslutta med brask og dram lørdag kveld. Den største overraskelsa underveis, var at KV Nordkapp la seg til rett uttafor døra her. Det er slett ikke uvanlig at det ligger båter her i le og/eller ly. Både russere og nordmenn laster om og det har vært bra trafikk i det siste. Hyggelig var det at vi ble invitert på middag og omvisning ombord! Undertegnede hadde beklageligvis ikke anledning til å delta – måtte prioritere søvn før nattevakt, men kvitterte i alle fall med å invitere på filmfestival.
Så historiens første “eksterne” stilte altså på BØFF! Dette er intet mindre enn oppsiktsvekkende. Riktignok var det “bare” tre av mannskapet som kunne/ville stille til visning av The Thing på gammelradioen, men disse fikk nok uansett ei opplevelse de sent vil glemme. Svært hyggelig med besøk er det jo alltid!

Festivaldag tre.
Festivaldag tre.
Festivaldag fire.
Festivaldag fire.
De eksklusive Crew-pass
De eksklusive Crew-pass
Våre venner i kystvakta hilser på.
Våre venner i kystvakta hilser på.

Avslutter med et bilde fra klokka 09:18 i dag. Æ har trua!

Fint på morran i dag!
Fint på morran i dag!

En kommentar om “Andre oppsamlingspost

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *