Dællan ta. Vi har altså vært her i en måned allerede. Klokka litt over åtte i går kveld var det akkurat en måned siden jeg satte venstre kne på kaia nede i Herwighamna. Det betyr at det bare er fem måneder igjen! OG ALT VI SKULLE GJØRE!!! Hm, okei, vi rekker det nok ennå. Dog er følelsen litt merkelig. På sett og vis har vi vært her lenge, samtidig som at tida oppleves å ha gått helt utrolig fort. Vi kom da nettopp? Lys- og værforhold har tildels begrensa uteaktivitetene ganske mye. Dog lysner det stadig mer – nå har vi mer «dagslys» enn hva tilfellet var da vi ankom denne øya, og det lysner stadig mer! Neste uke er det fullmåne, og om vinden løyer da, blir det tur!
Vedlagt følger en slags meningsløs bildekavalkade med tidligere upubliserte bilder. Disse presenteres i kronologisk rekkefølge, men ellers uten mål og/eller mening. I all hovedsak.














Så langt, så godt. Vi har det knall her. Det skal dog bli en lise for sjelen at få noget mer utelys i livene våre – døgnene er mildt sagt kaotiske. De eneste faste holdepunkter er måltidene, selv om de like gjerne kunne vært servert på natta. Døgnrytmene her er ikke-eksisterende. Det samme gjelder forholdet til ukedager. Hovedforskjellen på ukedag og helg er mangelen på organisert frokost på sistnevnte dager.
Forøvrig ser det ut til at vinden skal spakne betraktelig utover torsdag, og da kanskje man kan håpe på en tur med noe mål og mening?
Prækas!
Er det mulig at den andre snøscooteren heter «Ketsjup»?
sånn at når den andre kjører foran så kan man si :»Kom an, Ketsjup!»?
Ser da riktig så trivelig ut! Regner med den andre scooterne heter Munin «minne». Skal hilse så mye fra fruen forresten. Ta flere bilder! 🙂