Ei uke har gått

Det er over ei uke sida vi kom hit.

Utrolig mye har skjedd, men kanskje ikke så mye spennende for andre enn meg selv … Eller? Uansett – det er masse å sette seg inn i. En ting er jo selvsagt det rent meteorologiske (som vel er grunnen til at vi er her), men det er også mye annet. Det er mange tekniske installasjoner her – noen (de fleste?) skjønner jeg nesten ikke en drit av.  Heldigvis er det ingen andre her som gjør det heller, så jeg slipper å føle meg så forbaska dum.

Turen gikk som tidligere nevnt helt fint. Et par stykker ble litt sjøsjuke, ellers gikk det vel fint med oss alle. Vel framme, så var det litt lemping, se seg rundt, tenke seg litt om, finne lugaren (jepp, vi kaller rommene våre for lugarer) og generelt bare være.

Jeg skjønte allerede da jeg gikk opp fra havna at dette var Det Riktige Valget. Dette er det jeg virkelig vil. Jeg har kjent på det mange ganger etterpå også. Nesten hver gang jeg er uttafor døra, så tenker jeg på det. Dette er rett og slett et fantastisk vakkert eventyr. En egotripp ut i polarhavet og inn i det kontemplative. Verdens vakreste himmel er her. Og et eller annet sted her på øya har jeg planer om å finne den ultimate sjelero. Jeg vet den er her. Den er ikke langt unna.
Jeg håper at jeg gjennom ord og bilder her inne vil være i stand til å formidle noe som er i nærheta av å yte dette stedet – denne tilværelsen rettferdighet. Sannsynligvis ikke, men jeg vil like fullt forsøke. Man mister gjerne pusten av mindre.

 

OK, tilbake til det litt mer trivielle. Den første personliggjøringa av lugaren, bestod av å henge opp banneret mitt. Dette først og fremst for å kunne si at det var det første jeg gjorde. Fotballtullinger vil sette pris på det.

Ishavet
Havet, dere. Havet.
Lugardøren
Lugaren min
Yid Army Bjørnøya
Posteren. Takk til Odd Arne!

Skal ikke skryte på meg ei lang og god natts søvn, men jeg fikk da to-tre timer på øret. De neste dagene gikk med til opplæring. Radioen, observasjoner, sondeslipp, tekniske installasjoner, gjøremål, de nydelige hundene, rutiner, systemer, etc. Ting er nødt til å fungere på spesielle måter her, og mest mulig må være så forutsigbart som mulig. Dette selvsagt for tidlig å avdekke eventuelle uheldige situasjoner som måtte oppstå og også vite hvordan man skal kunne fikse det.

Uansett – man setter selvsagt veldig pris på omtanke og oppmerksomhet her oppe. Et brev, en pakke, hva som helst blir mottatt med stor glede. Storesøster Lena har vært her tidligere, og hun sendte av alle ting med meg en adventskalender som inneholder ting man får bruk for her oppe – veldig fint! Det kom også opp endel julegaver i min retning – blant fra blant andre tvillingsøster Berit. Stas!

Adventskalenderen fra Lena!
Adventskalenderen fra Lena!
Julegave fra Berit!
Julegave fra Berit!

Ryktene sier at det blir enda mer stas å få kort, brev, pakker og lignende etter hvert som tiden går. Uten å på noen som helst måte hinte i vilden sky, så er adressa mi her oppe:
Bjarne
Bjørnøya Meteorologiske stasjon
9176 Bjørnøya

MEN: Om du sender pakkepost (gjør gjerne det!) og ikke er veldig gira på å betale 150 spenn ekstra for at Met skal legge pakken på båten (som neste gang sannsynligvis kommer i månedsskiftet januar/februar), kan du sende til denne adressa:
Bjarne på Bjørnøya
Vervarslinga i Nord-Norge
Postboks 6214
9293 Tromsø

Vi har gjennomgått våpentrening, brannøvelser, vaktrunder, etc. I tillegg har jeg sammen med Driftsleder Rune foretatt en lang og grunding funksjonstest av den vedfyrte badstua som tilhører Bjørnøya Nakenbadeforening. Etter drøyt fire timer i badstua, kunne vi fornøyde konkludere med at den fungerte tilfredsstillende. Dog måtte vi ta noe selvkritikk på at vi hadde medbrakt en altfor liten mengde øl fra Mack. Man kan lære av enhver situasjon. En annen konklusjon jeg kunne trekke etter å grasiøst ha beveget mitt smukke, badebuksekledte legeme ut for å tre av på naturens vegne var at jeg på ingen som helst måte skal søke om medlemskap i tidligere nevnte forening på denne siden av påske. Frisk bris og -11 grader hjalp meg langt på vei til å trekke konklusjonen. Så langt står jeg ved den.

Jeg kan i forbifarten nevne at vi ALDRI forlater stasjonsområdet uten å ha med ladd våpen, signalpenn og VHF-radio. Man kan ikke være 100% sikker på at det ikke er isbjørn her, og det er på en måte best å ikke ta noen sjanser. Etter at telegrafist Bjørn Tessem ble drept av isbjørn her 14. november 1971 har det vært slik. Det henger en minneplakett på veggen på hytta på Nordpunktet, og det kan være en grei påminnelse når man lurer på hensikten med å bære gunner all den tid det 99,9% sikkert ikke er isbjørn her akkurat nå. Jeg hadde ikke med kameraet da jeg var og besiktiget de tekniske installasjonene på midt- og nordpunktet, men bilder vil nok komme etter hvert.

Noen flere bilder er vel på sin plass nå (siden jeg ikke orker å skrive stort mer):

Rifla.
This is my rifle. There are many like it but this one is mine. My rifle is my best friend. It is my life. I must master it as I must master my life. Without me, my rifle is useless. Without my rifle I am useless
Brannpumpe med vann.
Brannpumpe med vann.
Dette var etter alt å dømme forrige søndag.
Dette var etter alt å dømme forrige søndag.
Jeg har heldigvis lugaren som er nærmest dassen.
Jeg har heldigvis lugaren som er nærmest dassen.

Bygningsmassen her er ikke ubetydelig. Særlig isbjørngangen er imponerende. Den er vel rundt 100 meter lang, og heldigvis har vi et par sparkesykler til benyttelse av den. Sparkesyklene er selvsagt for små for meg, men siden gangen skrår endel, så bærer jeg en med meg når jeg går opp til servicebygget (hvor vi har sonderom, hangar, verksteder, kontorer, baren Charlie 4 med biljardbord, treningsrom, klatrevegg og bordtennis), og triller tilbake når jeg er ferdig der oppe. I all hovedsak er det tre ting man gjør der oppe: Slipper sonder, trener eller henter øl på kjøla. Det ene mer lystbetont enn det andre.

I nevnte gang henger det bilder av besetninger fra de siste 55+ årene. Morsomt å finne kjente der!

Storesøster med Aki!
Storesøster med Aki!

Vi følger også med på AISen. I vel et døgn hadde vi besøk av selveste Rosenborg!

Underlig tid og sted for treningsleir, Rosenborg!
Underlig tid og sted for treningsleir, Rosenborg!

Det ligger generelt endel trålere og omlastingsbåter rundt oss. Langt på vei de fleste er russere.

Jeg kommer helt sikkert til å skrive om værmelding, om de fine bikkjene (Aki, Eerkki, Nanuk og Laban), om våpen, om hyttene rundt omkring (hvor jeg så langt ikke har vært), om folka her, om andre gjøremål og helt sikkert masse div. I kveld vurderer jeg en ny funksjonstest av tidligere nevnte badstue. De andre hadde ditto test av badestampen i går, mens jeg var på vakt (…), og det virka som om den hadde fungert etter planen. Gærningen (som er førstekokken her) virka i alle fall våt nok både inni og uttapå da han kom inn på Radioen og sølte rekesalat over halve gulvet. Jeg på min side var ikke bitter i det hele tatt over å måtte være den eneste som ikke kunne ta del i den svært sosiale funksjonstesten.

Jeg er så utrolig storsinna.

 

8 kommentarer om “Ei uke har gått

    1. Holdt på å vart det no nættopp, faktisk. Stuertn særvert saltkjøtt, pøls, klubb å stappe, å satt fram ei stor skål med sø attåt. Hadd æ tatt dessær, så villa æ nok muligens ha vorti litt søsjuk.

  1. Hei!

    Betryggende å lese at ingen skjønner en drit av de tekniske installasjonene øya og at du er der sammen med vilt fremmede mennesker som alle bærer våpen.

    Du finner sikkert ut av disse installasjonene etter hvert. Alt kan ikke være like enkelt og intuitivt som de sharepoint-greiene du ellers pusler med. Håper du får sett isbjørn uten å måtte ta rifla i bruk.

    1. Muuulig jeg overdriver litt for den dramatiske effekten sin skyld 😉
      Vi berger fint her. Det med våpen er også fint; det er ingen som er så bevæpna som meg, stort sett, så jeg kommer uansett til å vinne når en eller flere av oss klikker!

      Det meste av tekniske installasjoner er kommunikasjonsutstyr av en eller annen art, så det går helt greit. Begynner å få oversikt over både TXer, RXer og MUXer nå!

  2. Høres utrolig digg og fascinerende ut Bjarne!
    Legg gjerne ut flere bilder av naturen hvis du har lyst og mulighet

    Te løkk med jula når den kjem!

    1. Det er utrolig digg og fascinerende, såklart!
      Jeg kommer til å legge ut flere bilder, men vil helst holde meg til bilder jeg tar sjøl. Det er bælmørkt her nå og jeg må lære meg å ta bilder. Så det vil gjerne ta litt tid. Sjekk gjerne ut den offisielle bloggen – der finnes massevis 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *