Søndags(s)kribling

Det er søndag formiddag.

Jeg sitter i vakre Skulsfjord, hos storesøster. Har vært her siden torsdag – da jeg ankom ishavsbyen med M/S Nordlys.

Pakking og utflytting var hektiske greier. Mer hektisk enn jeg hadde trodd. Som vanlig. Alltid er det slik. Hadde det ikke vært for min (altfor) snille mor, så hadde jeg sikkert holdt på ennå … I tillegg har kompiser vært utrolig behjelpelige med transport og lemping av skrot (tusen takk, Cato og John!).
Hver gang jeg flytter revurderer jeg mitt uforbeholdne kjærlighetsforhold til Den Fysiske Boka. Jeg er så glad i bøker. Å ha velfylte bokhyller gir ro. At man kan gå bort til bokhylla, dra ut akkurat den boka og finne informasjonen en er ute etter – det være seg fakta, sitater, fotnoter eller bare et enkelt (mal-)apropos, er noe jeg setter stor pris på. Dog må jeg innse at det er helt håpløst og uholdbart at man skal eie så mange TING når man ennå ikke har blitt voksen og funnet seg det huset ved sjøen man skal bli gammel i. Argh.

Det har vært noen farvel siden sist. I all hovedsak er vel “på gjensyn” mer korrekt, så man kunne sikkert holde det der. Jeg skal bare være borte et halvår – det er ikke akkurat en god, gammeldags emigrering til Amerika heller!

Jeg reiste med Hurtigruten fra Trondheim til Tromsø. Behagelig reisemåte er det. Utenfor den verste sesongen er det fortsatt et klart flertall utenlandske turister, men det er uansett en behagelig ro over de fleste. Kanskje ikke i like stor grad hos den nord-amerikanske medpassasjeren jeg måtte på dekk rundt passering Storfosna. Det blåste veldig kraftig (det var såpass at det var litt leit å stå oppreist om man stod i baugen). Kledd i en noe lett skalljakke og ei bukse av typen “kose seg”, samt en anelse betuttet kommer han i retning meg og sier “I think my wallet just blew out of my pocket”. Skal vedgå at jeg ikke helt visste hva jeg skulle svare, så jeg spurte om farge og kikka rundt omkring i 33 sekunder før jeg bare gikk inn igjen.
Jeg tviler på at han fant den igjen.

OK
OK

Passering av mitt kjære Rørvik gikk heller ikke upåakta hen. Ble møtt av mamma, Anny (stemor), Rima (venninne av Anny), Eystein (gammel klassekompis) og Ragnhild (morra til Eystein) – en fin gjeng! Her ble jeg skjenket gaver i form av julehefter, dagligvarer, øl, miniflaske med whisky samt ei eplekake som fortsatt var varm! Utrolig fint (og egentlig litt rørende, altså).

Rørvik
Rørvik
Eplekake
Eplekake
Whisky!

Forøvrig kasta jeg meg på turist-greia etter at vi hadde passert polarsirkelen. Passasjerer på Hurtigruta kan la seg døpe av Kong Neptun og få en attest som bevitner at man har vært nord for polarsirkelen. Akkurat dette i seg selv er ikke spesielt spennende for min del, men det var litt morsomt å se på. Når man i tillegg øyner muligheten for en gratis enhet med noe jeg i utgangspunktet trodde var akevitt (denne antagelsen viste seg å være uriktig), fant jeg ut at jeg kunne slenge meg med. Dog syntes jeg (som jeg ofte gjør) at jeg burde ta den litt lengre enn de andre, så for å være den Vikingen utlendinger tror jeg er, så kasta jeg alle klærne fra overkroppen og lot meg døpe et sted uttafor Ørnes. Til åtgaum fra medpassasjerer, selvsagt.  Jeg følte meg overraskende lite flau umiddelbart etterpå. Dog var jeg litt mindre imponert over å finne ut at den “akevitten” jeg fikk viste seg å være multelikør.

Kong Neptun
Kong Neptun
Bulle (NTFK) poserer
Bulle (NTFK) poserer
Første isbjørnhunn ble sett på Hurtigruta!
Første isbjørnhunn ble sett på Hurtigruta!

Jeg ble i løpet av turen også kjent med nye mennesker – noe som alltid er hyggelig. Representanter for favoritt-fylket mitt på jobbtur. En gammel kjenning blant dem gjorde at det ikke var noe særlig med is som skulle brytes. Det ble både halvseint den ene kvelden og mer samtale utover neste dag.

Enkelte mennesker bare treffer man og man er automatisk på bølgelengde med. Noen gir av seg selv i mangfold og man føler man kommer nært – uten at det føles hverken påtrengende eller feil. Et sånt møte var dette, og det settes umåtelig pris på det.

Akkurat nå sitter jeg og kjenner på at det føles ganske kleint å bare legge ut om slikt dill på dette Internettet – jeg opplever ikke dette som særlig  spennende eller interessant. Menmen, det er sikkert ei fin øvelse å skrive sånt. Også kan jeg jo skrive “menmen” innimellom.
Jeg skal forøvrig også kanskje finne ut av hvordan jeg får bildene til å oppføre seg litt mer som jeg har tenkt, sånn rent oppstillingsmessig. Kanskje.

I morra starter kurs på Værtjenesten i Nord-Norge. Da skal jeg lære om skyer og sånt.
Mest spennende blir det uansett å møte de jeg skal leve sammen med i et halvår.

Det gleder jeg meg til!

5 kommentarer om “Søndags(s)kribling

  1. Hei Bjarne!
    Så koselig å lese skriveriene dine! Du kommer sikkert til å oppleve mye spennende der oppe i nord 🙂 🙂 🙂

    Jeg tror forresten det var en muslim som tok lommeboka til amerikaneren.

    Klem fra Erlend

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *